Helge Paulsen

Med Helge har vi mistet en god kollega og en betydelig historiker og arkivar.
I Riksarkivet fikk han raskt ansvaret for den store mengden av okkupasjonstidsarkiver som den gang var kummerlig plassert i krutthusene på Hovedøya. Han utførte et stort arbeid med å skape oversikt over disse arkiver og opparbeidet seg en inngående kjennskap til blant annet arkivene etter Josef Terbovens Reichskommissariat. Helge hadde dessuten opphold i både Tyskland og England for å registrere og hjemføre til Norge tyske arkivsaker skapt i Norge under 2. verdenskrig. Han bidro med sitt arbeid sterkt til å legge til rette for mye av den senere omfattende forskningen om temaer fra okkupasjonstiden.

Som arkivar i Riksarkivet med spesialinnsikt i de tyske arkivene ble han dypt engasjert i skjebnen til barn født av norsk mor med tysk soldat som far – «krigsbarna». I mange år var det Helge som fant fram til nødvendig dokumentasjon i slike saker, og han ble aldri trett av å slå ned på sensasjonslystne journalisters omtale av Lebensborn-institusjonene i Norge som «avlsstasjoner». I en rekke avisartikler påpekte han at disse barna var blitt til på samme måte som vi alle er blitt til – bortsett altså fra at fedrene tilhørte okkupasjonsmakten.
.
Undertegnede venner, elever og kolleger opplevde at han, til tross for at vi gjerne var både femten og tjue år yngre enn ham, på en merkelig måte alltid var ung. Vi savner en god kollega og en vi kan gå til og søke faglig hjelp og råd.
Vi vil også hedre Helges minne ved en gave til Leger uten grenser.

Anne Marie Bøhmer, Nina H. Carlsen, Anne Hals, Ole Myhre Hansen, Bente Hartviksen, Hanne Husby, Knut B. Johannessen, Ole Kolsrud, Anne Brit Larsen, Sverre Lerfaldet, Jørgen Marthinsen, Alfhild Nakken, Kåre Olsen, Hege Brit Randsborg, Arne Reed, Anne Riise, Sigurd Rødsten, Trond Sirevåg, Geir Sunde, Svein Warberg, Tor Weidling, Øyvind Ødegaard og Vidar Øverland.

Helge Paulsen møtte oss med en uvurderlig kompetanse og velvilje, da "Lebensbornbarn 2022", Turid Ormseth og jeg, som journalist, i 1986 oppsøkte ham på Riksarkivet for å finne svar på spørsmålene våre om Turids biologiske opphav og hvor hun hadde tilbrakt sine første leveår. Helge Paulsen viste oss veien til Turids (og mange av de andre norske krigsbarnas) fortid, og bidro med sitt arbeid til at samfunnet fikk innsyn i en til da skambelagt og skjult del av den norske krigshistorien.
Turid og jeg minnes ham med varme og takknemlighet.